Veggen

17 feb

Jeg trodde humøret mitt var på bånn fra før. Helt til en gammel gnom feis på meg i køen i går. Det var fint. Jeg smilte tappert og lukta surkålfis resten av dagen. 

Det fine er at folk liker meg når jeg er sur. De synes jeg er søt. Og det er bra, for jeg synes bare jeg er shtøgg. Også liker jeg at vi surfitter tydeligvis har anlegg for å bli populære. 

Egentlig er jeg ikke så shtøgg. Jeg er jo aldri så pen som når jeg er deprimert. Jeg får nemlig for meg at jeg kan vaske og sminke den vekk. Så jeg tror egentlig at de peneste menneskene er de sureste og tristeste. Derfor er det ofte en pen og en stygg i et forhold. (Bortsett fra i mitt da. For her i huset ser vi faen i meg ut som Askepott hele gjengen!)

Forrige gang jeg var deprimert ble jeg veldig tynn. Ser ikke de tendensene nå. Det gjør meg bitter. Jeg kledde det litt. Når jeg er tjukk er jeg liksom mer søt. Da ser jeg østfoldsk, velfødd og gladtjukk i. Ja. Litt charter-Hilde. Og jeg skal ikke lyve, jeg liker det litt..

For når magan er det som treffer veggen først. Da er det ikke like ille å møte veggen 🙂

ImageP.S. Jeg aner ikke hva jeg gjør her. Prøver sikkert å være diggggg. Jada. Jeg er wannabe

 

2 kommentar til “Veggen”

  1. Borghild februar 17, 2013 kl. 12:16 #

    Du er den søteste charter-Hilde jeg veit om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: