Siden sist har jeg gjort en hel rekke med ting. Blant annet har jeg vært på ferie i Karibien og USA. Det var digg. Jeg vil bli en brautende amerikaner når jeg blir stor.
I helgen har jeg vært på festival. Jada. Voldas store stolthet, dokfilmfestivalen. Det var koselig. Ikke minst fordi man fikk se igjen gamle (pene) fjes. Det er bestandig så stas!
Det som ikke er så stas er at man på festival, eller fest generelt virkelig merker at man ikke er singel. Jeg tror at mennesker merker at andre mennesker ikke er single. Kanskje jeg lukter daukjøtt? I hvertfall, så er det kjedelig å ikke ta rommet med noe særlig storm lenger. Det kommer ikke en liten bris i luggen en gang.
Selvom jeg pynter meg aldri så mye, og er aldri så flott i holdningen og har på meg leppestift fra MAC (som jo er det hippeste) er det ingen som ser meg. Fyfaen, for noen møkkete folk dere er! Så går jeg litt rundt da. Og folk dytter meg, så jeg søler pils på hele meg, og de sier ikke unnskyld en gang. Og jeg bare smiler. Folk danser oppå meg når jeg står alene på dansegulvet og rister stump. Og vennene mine bare forlater meg for å kline med damer som har glittertights, highwaistshorts som presser de to bilringene godt opp i høyden, så de blir mye mer fremtredende enn brystene, og som godt kunne trengt den hippe MAC leppestiften min. Så står jeg der da. Med Celine Dions «all by myself» i bakgrunnen.
Jeg vet nok hva som er grunnen til at jeg blir venneløs utover lørdagskvelden. Det er fordi jeg ikke ligger med dere.
Herregud, mine flotte venner. Jeg kunne jo gjerne ha ligget litt med dere sånn i totida jeg. Hvis du hadde giddi å skravla og dansa litt med meg først. Så raus er jeg faktisk. Man må jo dele på det man har.
Oberst Glassmanet 
Legg igjen en kommentar