Hvem er jeg?

Jeg heter Irmelin, og har levd i snart 24 år. På de 24 årene har jeg gjort de grunnleggende tingene. Jeg har lært meg å gå, tatt av støttehjula på sykkelen, møtt opp på skoleavslutning i bunad, tatt rektor i hånda, tatt jobber jeg ikke ville ha, tatt fly, båt, buss, trikk og tog en hel del ganger, fått noen venner, mistet noen venner, elsket og hatet.

Jeg ble født i indre Østfold, mellom jorder, rullingsrøykende damer, odelsgutter, uføretrygdede, og folk som jobber på hønæ (Nortura)

Det var der jeg fikk mitt første kyss, av skolens minst populære gutt, min første menstruasjon, min første hemmelige røyk bak gymsalen, og lå med en gutt som ikke fortjente det. Slik som skjer i alle andre jenters ungdom.

Livet begynte litt på ordentlig først for noen år siden. Da begynte jeg på høgskolen. Det var gøy. Tidligere var jeg nemlig en ganske mediåker jente, som bare hadde en bestevenn, og som overvurderte egen skjønnhet og trodde jeg var litt mindre tjukk enn det jeg i realiteten var.

Så begynte plutselig folk å synes jeg var kul. Jeg var forresten på dette tidspunktet blitt tynn. Jeg ble bedt på alle de kuleste festene, folk ringte, og jeg ble helt beruset av å være så populær. Så populær at jeg møtte han jeg ble forelska i.

Nå har vi flyttet sammen og blitt veldig voksne. Vi innså det da vi måtte anskaffe vår egen ved. Det er bare voksne som har så mye ansvar, at de eier sin egen ved. Da vi snakket om å skaffe oss en gressklipper satte jeg ned foten. Jeg ville heller ha en hund. Så da fikk vi det. Han er liten og brun, og ikke så veldig lydig, men pen.

Hjemme hos meg er det alltid rotete. Både i stua og i hodet. Jeg lyver aldri om at jeg liker å trene. Det hater jeg. Like mye som jeg hater å gjøre husarbeid. Jeg lyver bare på jobbsøknader. På ungdomsskolen løy jeg om at jeg hadde fått platekontrakt. Alle fikk vite det. Det var dumt.

Nå er kjæresten min forresten lærer. Han er en sånn lærer med mariusgenser og blonde krøller. Det blir jeg forelska av.

Jeg er opptatt av kaffe, bøker, norske skuespillere og radio. Jeg er ikke så opptatt av fjorder og matematikk.

Jeg spiser alltid to porsjoner, og er alltid ute i siste liten. Jeg hater å beskrive meg selv med tre ord, og jeg synes det flaueste i hele verden er gammel jægermarsj. Når jeg ikke er på skolen og spiller teater eller på bygda og tester de to vintypene de serverer, jobber jeg. Jeg skriver erotiske noveller for ”Vi Menn” for å finansiere tubeost og tamponger.

Også skriver jeg blogg da. Mest om ting som irriterer meg. Og det er mangt og mye.

YOLO ASS