Veggen

Jeg trodde humøret mitt var på bånn fra før. Helt til en gammel gnom feis på meg i køen i går. Det var fint. Jeg smilte tappert og lukta surkålfis resten av dagen. 

Det fine er at folk liker meg når jeg er sur. De synes jeg er søt. Og det er bra, for jeg synes bare jeg er shtøgg. Også liker jeg at vi surfitter tydeligvis har anlegg for å bli populære. 

Egentlig er jeg ikke så shtøgg. Jeg er jo aldri så pen som når jeg er deprimert. Jeg får nemlig for meg at jeg kan vaske og sminke den vekk. Så jeg tror egentlig at de peneste menneskene er de sureste og tristeste. Derfor er det ofte en pen og en stygg i et forhold. (Bortsett fra i mitt da. For her i huset ser vi faen i meg ut som Askepott hele gjengen!)

Forrige gang jeg var deprimert ble jeg veldig tynn. Ser ikke de tendensene nå. Det gjør meg bitter. Jeg kledde det litt. Når jeg er tjukk er jeg liksom mer søt. Da ser jeg østfoldsk, velfødd og gladtjukk i. Ja. Litt charter-Hilde. Og jeg skal ikke lyve, jeg liker det litt..

For når magan er det som treffer veggen først. Da er det ikke like ille å møte veggen 🙂

P.S. Jeg aner ikke hva jeg gjør her. Prøver sikkert å være diggggg. Jada. Jeg er wannabe

 

Proteinkakaosheik

Er du som meg og ikke gidder å kjøpe proteinpulver? Jeg lagde en ganske god shake i stad 🙂

Naturlig proteinshake med kakao og kanel:

1 rått egg

1 ss Cottage cheese

2 ss vann

2 ss tyrkisk yoghurt

1 ts kanel

1 1/2 ts raw kakaopulver

1 1/2 ts sukrin

Drakk denne før trening. Da jeg ikke var lysten på at den skulle stå og bli varm mens jeg trente. Også var jeg litt sulten, så denne passer som mellommåltid også. Jeg ble god og mett 🙂

Planene for kvelden er at mannen skal på lærarfest. Jeg skal være hjemme i sofaen og se idol. Også skal jeg være sur for at jeg skal på jobb på lørdag. Jeg vil jo som kjent bare bindes fast til sofaen frem til sommern. Og trene da. Man skal da søren bli fjong og flott

Sippeguri

I dag fant jeg ut at jeg ikke egentlig er sur. Jeg er lei meg. Hverdagssur er jeg. Det er jeg jo litt hver dag. Akkurat der mener jeg at fem om dagen er bra. Fem surmulinger i løpet av en dag, så lever man lenge.

Lei deg? spør du. Ja. Svarer jeg. Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare er det. Ingenting er noe særlig gøy om dagen. Så da tar jeg med dyna på stua. Da føles det litt som om jeg er sjuk. Og det er fint. For da er jeg i hvertfall ikke lei meg. Og da kan jeg jo tenke for eksempel: «Pokker ta den influensaen altså. I år har’n jaggu i meg vært ille. A Bodil nerri buttikken ernte fresk enda.» Så kan jeg dra inn tullesnørret mitt, som egentlig bare er noen halvkjipe buser, også kan jeg orke meg litt over det. Det kommer til å fungere. En stund. 

Gregersen er fin da. 

Før var jeg så kreativ da jeg var deprimert. Alle de flinke folka er jo superdeppa. Det er jeg helt sikker på. Bortsett fra i romantikken da. Men da utretta de jo bare stygge bilder og teite bøker uansett, så det viste seg å være heller dårlig. Nå er jeg ikke kreativ i det hele tatt. Jeg vil bare telle malingsfiberene i veggen, utsette skolearbeid litt til, sånn at jeg kommer til å gå på veggen fordi jeg ikke får det til, og kjøpe meg masse nye ting. Men det har jeg ikke penger til. 

I stad fikk jeg forresten lyst til å lage meg te og lese Saabye Christensen. Men så kom jeg på at te er for homser og jeg har ikke noen Saabye Christensen bok. Så jeg begynte å telle fra starten igjen.

Landsproblem med breiing på seter – min fanesak

I dag så jeg en feiende flotte sak på forsiden av aftenposten: ”Er det greit å breie seg i setet – før i tiden var man høflig og reiste seg for andre.”

Neimen hei i-land, jeg har savna deg sånn. Jeg er klar over at jeg selv har hopevis av i-landsproblemer og irriterer meg over alt og alle. Men jeg er en idiot som skriver blogg, ikke redaktør i en stor norsk avis. Og hadde jeg vært det så hadde jeg gitt denne journalisten en god dose buksevann.

Jada. Skjønner at det kan være irriterende om du ikke finner deg en plass på toget. Men ta grep om egen ryggrad og si i fra da! ”Flytt beina dine, jeg skal sitte”. Og hvis du ikke tør det, så si i fra til de som jobber på toget

Krev din plass, og hat i stillhet. Klag til de som orker å høre på (det gjør jeg). Eller skriv blogg om hvor teite folk er. Ikke krev at staten skal bruke penger på at psykologer skal forske på hvorfor folk breier seg. Jeg dør. Skal staten ta ansvar for å tørke deg i stussen fordi det er tungt å strekke seg? Jeg forstår irritasjonen. Jeg hater å kjøre offentlig transport. Vi er generelt rimelig dårlige på samferdsel i dette landet. Og når alle de selvopptatte haugene med kjøtt skal stues sammen i et kjøretøy, blir det bråk. Ja, folk spiller musikk i dårlige headset så lyden vender utover, de har med seg pølser med dryppende rekesalat, de har droppa å pussa tenner og liker å puste deg i fjeset og de tillater seg å slippe en fis om de er trengte. Embrace the charm.

Det blir litt som om indere skulle orke seg til avisa om at det er kjipt å gå på gata fordi det er mye folk der, og alle skal ulike veier og snakker så det blir for mye støy i gatebildet.

Jeg elsker forøvrig bildet av den gamle nederst som er sitert: «-Jeg opplever at folk breier seg nå og da, men det er sjeldent et problem» Så, hva er ditt forhold til breiing?

For øvrig hater jeg glorifiseringa av ”før i tida”. Det er så innmari romantisk og lyserosa. Ja. Før i tida var det også vold, pulings, og dreping. Men vi synes bare det høres romantisk ut å ikke få høre om det. Så kan vi jo bare skylde på de tre tinga vi elsker å skylde på: Oslo by, innvandrere og skytespill på playstation.

Ting som irriterer meg, del 2

Du finner del 1 HER

D 

Dette irriterer meg… Når damer formet som medisterdeig poster slike. 

@

Ja.. Tjukke damer liker å ha sånne flotte bannere på sinn facebookprofil. Og det er helt ok å ha selvtillit på sin egen tykkfallenhet altså. Men curvy og tjukk er ikke det samme. Kim Kardashian er curvy. Og jeg nekter å tro at de i det hele tatt tror at de ligner på henne. Nei, folkens. Curvy og tjukk er ikke det samma.

Og Marilyn Monroe var aldri ei blubbe. Sånn jevnt over er det svært få som er curvy i Norge. Vi har altfor store transfettmager og flate romper fordi vi sitter så mye at alt fettet fra stussen bare flytter seg ut på hoftene, så får vi breie hofter, lange bulkete mager og flate innsugde romper. Så kan ikke alle tjukke slutte å late som om de ser ut som Marilyn Monroe, og heller bare si: Jeg er en blubbe full av transfett, og jeg er faen så stolt av DET.

For du er ikke en curvy timeglassdame om du har tresifra tall på vekta, og må bla deg gjennom fire fem valker for å finne frem til din egen vagina. Det er dagens visdomsord fra meg.

(Jeg er ikke hverken noen Kim Kardashian eller noen gaselle sjæl jeg altså. Jeg må bla litt for å se tissen min jeg og. Skal vi gå i fakkeltog under «save the whales?»

 

 

Bernhoft på lekeplassen

Her om dagen fikk jeg nyhetsbrev fra Zalando. (Som jeg etter det forrige har valgt å melde meg av)

Fy faen. Se på det her! Det er jo Jarle Bernhoft. Bare at han er seks år. Og trendikon.

Jeg ble faktisk helt satt ut. Ikke bare at bildet av ungen er helt forkastelig, med tanke på hva den stakkars gutten er kledd i, men at teksten i reklamen sier «Gjør barna klare for lekeplassen». Hva gjør at denne gutten er klar for lekeplassen? Hipsterparkasen? De store trendy brillene? 

Jeg tror ikke at foreldre som kler sine barn sånn, lar de leke på lekeplassen overhodet. Hvorfor skal barn være moteikoner og maskoter for snobbete foreldre. Kan ikke dere robotmødre der ute heller kle opp mannen deres i slike klær som over? (Ja, for det er bare herremote som er krympet)

 

Jeg klarer ikke forstå hva dere tenker, som får dere til å synes det er greit. «Neimen lille Linnea liker bare tweed og Hello Kitty hun.» Hallo! Linnea skal ikke ha noen formening om det her. Det er da vel ikke hun som skal bestemme det! Og hvorfor skulle en fireåring være opptatt av tweed og Hello Kitty?

Jeg synes det er hårreisende at barn skal bruke noe tid av sin verdifulle barndom til å tenke på mote, klær og status.

I senere tid har jeg sett jenter på 5 – 8 år i tights, skinnjakker, highwaist minishorts og gjennomsiktige skjorter. Altså. Sånn jeg godt kan kle meg. Bortsett fra at jeg er 23. Jeg blir ordentlig frustrert. Hva gjør det greit at førsteklassinger går rundt, blåfrosne for å ha på seg sexy shorts og skinnjakke om vinteren?

 

Og det begynner allerede i barnehagen. Barn mobber andre barn for at de ikke har klær med Hello Kitty eller Barbie på. Førskolelærere sier at det kan gjøre at de blir ekskludert i leken. 

Jeg kjenner jeg går inn i en depresjon (nesten hvertfall). 

Gjør ungen din en tjeneste, kjøp en joggedress, en parkdress, sherrox og få svigermor til å strikke en lue. Barn er utforskende, lekende små mennesker. Ikke en dukke som skal vise DIN stil som forelder. 

 

Lille vakre Anna

Denne teksten fant jeg på pcen min da jeg lette etter inspirasjon til oppgavene jeg (med stort pågangsmot) prøver å løse om dagen.

Jeg skrev den da jeg var 18 eller 19 tror jeg. Jeg var norsk, frisk ungdom med slagstøvler og roser i kinn, og jobba på gamlehjem. Jeg savner faktisk det å jobbe på gamlehjem veldig. Tro det eller ei, jeg var dødspopulær blant gamlingene. Bortsett fra de gamle peppermøene da. Som var helt sikker på at jeg var tater og skulle stjele alt de hadde (som stort sett er et par flaxlodd og en gammal twistpose). De syntes jeg hadde for mørk hud og svart hår. Men ellers var det stort sett velstand.

Denne teksten skrev jeg i mitt første møte med døden. Det var faktisk ikke så skummelt. Mest fint. Hun fikk en verdig avslutning.

 

Lyden av deg blir svakere.

Øynene dine pleide å være så blå mot det hvite håret. Nå er de slørete grå bak halvåpne øyelokk. Du ser meg ikke lenger, har i allefall ikke krefter til å vise meg at du ser.

Jeg hvisker navnet ditt.

Du pleide å minne meg på at du hadde dobbeltnavn. Og du synes navnet mitt var like overraskende hver gang jeg sa det. «Irmelin, sier du det, nesten som hermelin det.»

Jeg lurer på om du egentlig husker meg. Om jeg egentlig har satt noen spor. Om du husker kortene jeg leste høyt for deg gang på gang. Hvor irritert du ble for at du hadde fått kort fra folk du ikke ante hvem var. Om du husker at du prøvde å lære meg tysk, mens jeg smurte brødskivene dine og motvillig svarte deg i ny og ne. Husker du?

Ansiktet ditt er så forandret. Du er blek og har munnen på vid gap. Likevel er det vanskelig for deg å puste. Jeg tar hånden din. Du er iskald. Jeg trekker dyna godt under haken din. Stryker deg på kinnet. Huden din er hard, hvit. Det tar lenger tid mellom hver gang du puster. Dør du?

Jeg lurer på hva som skjer inne i hodet ditt nå. Er du fortsatt bevisst? Selvom du ikke svarer, tenker du? Tenker du på mannen din? På tiden din som lærerinne kanskje. På jobben du elsket. På alle språkene du hadde lært. På festene du hadde vært på. Du fortalte meg en gang at du var med på alle festene på dine yngre dager. Angrer du nå på at du aldri fikk barn. Nå når du ikke har noen som sitter her, andre enn meg?

Jeg løfter på dyna, du holder armene tett om brystet nå. Som om du fryser. Huden din er mørk blå på fingertuppene. Likevel er du vakker. Du ligger helt stille nå. Du ser fredelig ut. Jeg venter på at du skal trekke pusten igjen. Jeg har blitt så vant til lyden. Men den kommer ikke. Du er helt stille. Du forsvant rett foran øynene mine. Nå er du endelig fri. Mens jeg åpner vinduet og tenner et lite lys, smiler jeg. For deg.

Abortdebatten ruller igjen

Jeg kommer nå til å referere til et innlegg som var trukket ut som dagens blogginnlegg av VG. For jeg ble så provosert at jeg satt her og frådet og bobla som en liten tekanne. Hun skriver nemlig om at abort ikke burde være lov i Norge, og det er jo noen som mener det. For all del, flott med mangfold.

http://saandy.blogg.no/1358804081_21012013.html

Men hvem er du, du 20 år gamle sykepleierstudent til å bestemme hva som er god nok grunn til å ta abort? Det forundrer meg hvertfall ikke at nevnte blogger sammenligner antall aborter med innbygertallet i selveste Mandal. For her er det krfUpolitikkens sak som blir talt.

Jeg velger å tro at bak 15.000 aborter ligger 15.000 grunner. Det er i allefall ikke din sak, og ikke min.Det å foreslå å forby abort er et langt hopp tilbake. Skal vi som kvinner begynne å si i fra oss rettighetene våre nå? Var det bedre da abortene ble gjort med kleshengere og strikkepinner på tørkeloftet? Sånn at for sikkerhets skyld så døde både foster og mor? Jeg er også uenig i det flere skriver i denne saken om at abort er «trendy». For det er fremdeles et stort tabu i samfunnet vårt. Så det at unge jenter konkurrerer i abort-tall tror jeg bestemt ikke noe på.

Og innlegget var provoserende nok i seg selv, men kommentarene!

Disse to kommentarene har en kvinne om abortsaken:

«Heldigvis er resultatet at det er ateister som aborterer sine barn, kristne flest har jo såpass respekt for livet( siden vi tror Gud starter livet i mors mage) at de beholder sine barn. Etterhvert blir det heldigvis færre ateister, og flere muslimer og kristne.»

«Jeg ser enkelte snakker om at hvis man slutter med abort, så blir verden overbefolket. Men kristne er ikke så sexfikserte som ateister, med sin porno og ukentlige ligg på byen. Vi ligger ikke rundt og verden krester stort sett rundt andre ting enn sex og porno-pikseldamer (og menn) på nett.
Kristne tror på kjærligheten, ikke kjødlig nytelse.
Ateister har et verdiproblem, og fjernet man abort var det nok dere med deres ekstreme sexuallyst som sto for overbefolkningen. Dere tenker jo tross alt at dere er dyr.»

Jeg SPYR! Seriøst, jeg blir skikkelig kvalm. Og jeg håper at du som har skrevet denne kommentarer aldri får barn du kan videreføre disse verdiene til.

Og alle de flotte syttenårgamle mødrene som kommenterer: «Nei det er helt sykt at folk tar abort selvom de er unge. Det er ikke god nok grunn. Jeg har selv en nydelig datter som jeg elsker over alt på jord ❤ ❤ ❤ Det er bedre å få barn når man er 15 år enn når man er så GAMMEL som 30. Vi er jo tross alt unge og spreke. Det blir for teit å ta abort på grunn av teite grunner som økonomi, her i Norge får man faktisk hjelp av NAV.»

Ja hurra for nav! Jeg vil faktisk heller bruke skattepengene mine på aborter enn å betale deg for barnevogn og solarium i de 18 årene du har planlagt å gå hjemme med vesle Tia Tamilia. Vær så snill å fjern den slappe moralske pekefingeren din og belær noen som helst om hvordan samfunnet skal være. Klipp deg og få deg en jobb!

Over og ut!

Edit: Ser ut til at noen (om enn under falskt navn), tror jeg er barnemorder, og promoterer å ta livet av små barn. Jeg er ikke det altså. Det jeg skriver er som regel satt på spissen. Jeg har ikke utlagt tarm heller. Så kanskje karma kommer og tar tarmen min fordi jeg juger sånn.

Neida. Alvorlig talt: Det er nok noen holdninger i forhold til abort som bør endres, men i det store og det hele er jeg glad for at Norge gir kvinner mulighet til selvbestemt abort. Det går liksom ikke an å sile ut hva som er «gode nok» grunner. Jeg er ingen småbarnsmorder av den grunn.

Vil også legge til at dette ikke er et leserinnlegg til avis. Jeg skriver på min personlige blogg fordi jeg kan tillate meg å være personlig. Mange har lest dette som blodig alvor, mens jeg kaller det å krydre med litt galgenhumor. Kanskje jeg ikke får det til, men ta ikke innleggene mine som debattinnlegg i Holmgang

Når inspirasjonen ikke kommer til meg

Morgenstund har gull i munn. Hvertfall etter et par timer i fosterstilling på sofaen, med kaffe i munnvika og tannpirkere i øya. 

Jeg prøver nemlig å være oppe halv åtte, selv om jeg ikke har undervisning eller jobb. Og det går ganske ålreit, klokka elleve 🙂 Da er jeg våken. 

Opptaksprøvene til Westerdals er det jeg driver med om dagen. Det er gøy. Ja, eller.. Litt stress også, fordi jeg har så lyst til å komme inn at om jeg ikke gjør det så kommer jeg til å være surmus et helt år. Inspirasjonen kommer til meg der altså. Men jeg skriver jo også bacheloroppgave dette semesteret. Og det er det verre med…

Jeg er jo ingen forsker. Jeg er kreativ jeg. Forskere kan forske på dam og myggarter og pigghuder. Ikke jeg. Så at jeg skal skrive en forskningsoppgave på tusenvis av ord.. Dafuq? I tillegg er det kaldt, mugg, blakk, kjedelig, tiltaksløs, skolelei, Voldalei, hei. 

Men! Likevel klarer jeg å være så pen:

Og klokka er bare tolv. Tenk så pen jeg kommer til å bli utover dagen. 

Nå skal jeg og Gregersen ta oss en skrivepause og se på svampebob. Vi har nemlig så mange nye kule kanaler på tven. Det er jo grunn god nok til å bare sitte inne til man begynner å lukte vondt.

Sjalabais!

 

USA og Ombre hår

Blogger fra Santa Barbara! Yei.

Etter et par dager i Santa Monica og Venice beach ankom vi vakre, fine Santa Barbara. Et lite (I amerikansk målestokk) sted, som ligger ved Californiakysten. Vi leier av et par i femtiårene. Denise og Sheridan. De er dødshyggelige, og skikkelig amerikanske med bred aksent og papegøye i bur i stua. Shopping, pils og masse mat er stort sett det vi driver med. Akkurat nå er det festival i byen. Siden dette er en by med masse latinoer er det Fiesta. Det vil si folk som danser i gatene, mexican food all the way og terningrulling med drinker fra $1 – $6.

I går var mannen og kjøpte ny macbook pro på bestbuy. Der kjøpte jeg meg kamera…. Eller.. Det vil si. Jeg kjøpte et kamera fordi en sånn kjip bestbuy mann stod og hang over meg og tvang meg til å kjøpe det. (Han tvang meg egentlig overhodet ikke. Men jeg blir litt snål av sånn henging.) Da jeg kom ut av butikken ble jeg sur. Mest fordi kameraet ikke var sånn jeg ville ha. Og det var svart. Og det var nikon. Æsj! Så da begynte jeg å grine. (Ja. Seriøst.) Da måtte mannen gå inn og si at: «Hun som var her for fire minutter vil desverre ikke ha dette kameraet, fordi det er svart og dessuten ikke det granne fint.» Da fikk jeg pengene tilbake og ble glad igjen.

Dessuten har jeg vært hos frisøren. Og jeg er forelska i det nye håret mitt!!! Ombre hair er så fint!!!