Viggo Johan Venneløs, postadresse Oslo

Hei.

Det var lenge siden. Du skjønner, mens du har liggi og sola den bleikfeite kroppen din, så har jeg båret med meg min egen brunfeite kropp på visninger Oslo rundt. Vi var på alt fra hippeste Grünerløkka til det mest harry. Altså, nesten Grorud. Grorud light om du vil.

Det gikk mange uker. Til slutt fikk vi leilighet. Samboer vant. Jeg får ikke sitte på en bitteliten veranda og røyket, til lyden av sirener og voldtekter. Sånn som jeg egentlig ville. Vi fikk leilighet ved marka (Ja, vi er 60 år!)

Neida. Nå tøffer jeg meg litt. For det er innmari fint i Østensjø. Og innmari fin leilighet. Og jeg kjenner en ålreit mann som bor nedi svingen der og. Så nå har vi altså leilighet. Vi eier. Det er en deilig følelse. Det er ikke så deilig at vi må vente enda 5 uker til med å flytte inn.

Men. Nå bor jeg i Oslo da. Og jeg kjenner ikke så mange her. Det er litt trist. For jeg er jo egentlig sosial. Når jeg ikke vil sitte på macen og prompe i sofaen hvertfall. Eller. Jeg kjenner jo noen, men jeg kan godt kjenne mange fler. Så man ikke blir lei liksom. Jeg er en sånn som folk går fort lei av. Men jeg er verdens kuleste i små doser. Så. Hvordan skaffer man seg nye venner egentlig? Går man på kurs? I treskjæring for eksempel? Kler man seg superkult og hipsteraktig og går løkka på langs til noen blir så misunnelig på buksene fra FreePeople at de snakker med deg? Snakker man med folk på trikken? Det er jo bare narkiser og gærninger som gjør det. Eller?

Synd at jeg ikke trenger ny kjæreste. Det er så mye lettere å skaffe seg. Men nå har vi jo kjøpt leilighet, så jeg får vel holde på’n en liten stund til.

Noen som har no tips? Noe mere nyttig enn å skrive en kontaktannonse til Allers?

Hilsen Viggo Johan Venneløs